I fjor sommar fann mamma ei bok på antikvariatet i Skien som heitte “Med Helga til Haifa”. Boka var skriven av Greta Molander (1908-2002), ei svensk dame som var rallykjørar. Boka er ei fantastisk reiseskildring i skjæringspunktet mellom “Ina”-bøkene sin fornuftige stemme og meir råbarka “on the road”-litteratur.
Greta Molander vann Sveriges Rikspokaltävling samanlagt i 1933, og drog difor med ein bil og ei venninne, Helga Åhrberg, til rallyet i Monte Carlo året etter. Og her startar “Med Helga til Haifa” for dei to jentene fann ut at dei skulle dra landevegen til Haifa i Palestina. Det betydde å kjøra via Frankrike, Spania, ta båten til Marokko og kjøra over Algerie, Tunis, Libya og Egypt, kryssa Suez, og kjøra over Sinai. Delar av Nord-Afrika var okkupert av italienarane, og dei låg i konstant krig med beduinane. Store delar av ruta var det ikkje veg, men jentene kjørte på med pågangsmot, og lappa botnkassa med tyggis når dei gjekk på ein smell. Boka er full av nestenulykker, som når dei nesten kjører av vegen i Marokko men blir stoppa av ein kaktus. Eller når dei blir sittande fast i ørkenen i Sinai. Det står referert at det blir ytra utkvemsord, til dømes når dei sit fast i sanda eller i store vatndammar, har hatt eit ufrivillig bad i ei kald elv i Spania eller når dei blir overraska av beduinar mens dei badar nakne i Middelhavet. Men ukvemsorda blir omskrivne eller ikkje refererte. Samtidig forstår ein at damene toler mykje og lever ganske hardt, og det blir ofte referert mykje alkoholbruk. Til dømes havnar dei i barslagsmål i Malaga, i ein bar der dei er dei einaste damene unntatt musikarane.
Eg blir imponert av at dei torde å dra av gårde, utan særleg mykje pengar, til eit område utan vegar og med pågåande valdelege feider mellom innbyggjarar og kolonistar. Dei kom seg gjennom det med dyktigheit, flaks og gode overtalelsesevner. Boka er svært underhaldande, med teikningar av forfattaren, og full av røverhistorier som sikkert er sanne.
Nokre damer har stifta Greta Molanders Æresklubb som driv med veteranbilløp for. Eg gler meg mest til å lesa “- fra øst til Mae West” som eg også veit kor eg kan få tak i.
