Archive for desember 2006

h1

Fred på jord

Laurdag, 23 desember 2006

Me har alle våre juletradisjonar. Min familie sin joletradisjon er å pynta juletreet litle jolaftan, og deretter spela plata «På steingrunn» (1973) med tekstar av Rudolf Nilsen. Det er tre tekstar der som handlar om jul: «Mesteren», «Arbeidsløs jul» og den eg likar best og som framleis er svært aktuell (det er forsåvidt alle tekstane nesten):

Fred på jord
Så blev det da jul som det gjør hvert år,
og julefest holdtes i hver en gård
så langt som den hellige kristenhet når.

Og ribbe og surkål og øl og dram
man åt og drakk for å ære ham
som fødtes i armod og døde i skam.

Og prestene gjentok de eldgamle ting.
Men noe var nytt. For med radio kring
blev talene sendt — som på engleving!

I eteren bruste velsignede ord
som dengang da byrdene hørte et kor
der sang det utrolige: Fred på jord!

Fabrikkherren likte det bibelsted
og tenkte på hvordan slå lønnen ned
og likevel sikre sig arbeidsfred?

Politichefen syntes det også var godt,
og gudskjelov hadde han nylig slått
et oprør til jord og bragt statsskuten flott.

Rebellene satt nu bak lås og slå
og hadde det fredfullt og ventet på
den dødsdom de alle var viss på å få.

Og forsvarsministeren følte sig vel
som aldri tilforn noen julekveld.
Hans virke for freden var kronet med hell.

For fredsgarantien er vebnet makt.
Og den skulde ingen få ødelagt
med vennskapstraktat eller avrustningspakt!

Og utenriks-statsråden var også glad
at freden var innført så fort og bra
i Samoa og Nicaragua.

De innfødte truet med litt av hvert,
men heldigvis hadde en giftgass-ekspert
til advarsel gitt dem en kraftig snert.

Hver eneste sjel i vår kristenhet
blev løftet på bølger av kjærlighet!
For fred er det beste — som alle vet.

Men alle de drepte på ærens mark
de utstøtte bare et uhørlig hark,
og hemmelig gav de hverandre et spark.

Under Arc de Triomphe lå en ukjent soldat.
Han snudde sig ikke. Han var vel for lat.
Og hadde så ofte hørt lignende prat.

Og med denne flotte teksten vil eg ynskja alle ei god og fredfull jolefeiring!

h1

lesarbrev om Karita Bekkemellem og abort

Tysdag, 12 desember 2006

Lite provoserer meg så mykje som når nokon utfordrar abortretten, difor sendte eg dette lesarbrevet til MOM-spalta i Dagsavisen.

Abort – ein kvinnerett!

Karita Bekkemellem har fått mykje peppar fordi ho har sagt at ho kunne ha bruka den retten ho har det er å ta abort. Det er absurd at nokon grunner til å ta abort blir rekna som gyldige, mens andre ikkje blir det, når ein faktisk har ein allmenn rett. Som Dagfinn Høybråten uttaler: ”Det er alvorlig når landets Barneminister uttaler seg på en slik uklok og sårende måte. Enda verre er det faktum at vi har en lovgivning som lar kvinnen stå alene med slike avgjørelser som barneministeren hypotetisk ble stilt overfor.” (KRF si nettside)

At kvinner kan bestemma over sin eigen kropp og seksualitet har vore sentralt for likestillinga i Noreg. Det at kvinna kan planlegga barnefødslar i forhold til om det passar i livssituasjonen ho er i er ein viktig del av dette. Om ein orkar å fostra ein unge som har kromosomfeil eller er alvorleg sjuk er ei vurdering kvinna må få ta sjølv, på linje med om ho til dømes vil ta abort fordi ho ikkje har ein partnar, at ho ikkje har lyst på fleire ungar enn det ho har, eller at ho ikkje har lyst på unge generelt. Debatten no, der ein vurderer om grunnen for abort er verdig eller ikkje verdig, leder i retning av nemnd-systemet me hadde i Noreg før abortlova kom i 1978. Dette systemet førte til frykt blant kvinner fordi det var nokon andre enn dei sjølv som bestemte framtida deira, og er noko me burde vera langt forbi. Den beste til å vurdera om ein skal ta abort eller ikkje er kvinna sjølv. Eg vil at alle ungar skal vera ynskja ungar, og vil oppmoda til støtte av abortlova og Karita Bekkemellem i denne saka!