Archive for the ‘palestina’ Category

h1

1. mai-appell

Onsdag, 6 mai 2009

Denne appellen haldt eg på SV og Raudt sitt arrangement ved skogsarbeiderstatuen foran Elverum Rådhus 1. mai. Det var forøvrig dagen kor eg oppdaga at det faktisk er langt å køyra mellom Oslo, Elverum der eg haldt hovudappellen kl 12, Tønsberg der eg haldt innleiing om Palestina kl 17 (dvs 17.30 pga litt problem med å finna fram), og Oslo igjen. Dagen blei tilbragt på vegen, og eg fekk testa dei berømte bollene på Esso på Espa, sett mange veteranbilar og motorsyklar, havna midt i eit sykkelløp på Eidsvoll (kven brukar arbeidarane sin internasjonale kampdag til å sykla midt i vegen?), og sjølvsagt møtt veldig hyggelige folk både i Elverum og i Tønsberg.

Appell: Gratulerer med dagen 1. mai!

Kriser i kapitalismen

Vi lever i ei tid der kapitalismen har vist at den er et system som ikke fungerer. Det er ikke bare den pågående økonomiske krisa som viser det. En del nye ord har blitt vanlige det siste året. Klimakrise, matvarekrise, matjordkrise, ressurskrise, oljekrise, energikrise og vannkrise. Måten kapitalismen bruker ressursene på jorda går langt over det jorda tåler.

Den pågående økonomiske krisa skjedde ikke fordi noen politikere laga dårlige lover i USA på 90-tallet, eller at noen sleipe finansfolk solgte falske produkter. Den økonomiske krisa kom fordi kapitalen har et umetteleg behov for profitt, og det behovet er sterkere enn det markedet kan mette. Og dette umettelige profittbehovet har også ført til at vi nå må slåss hvis vi vil beholde pensjonene våre.

Pensjon

I tariffoppgjøret nå i vår blir det avgjort om vi skal ha råd til å gå av med pensjon. Pensjonsreformen fremstilles som noe vi må gjennomføre, fordi det blir fler eldre og levealderen øker så mye. Skal samfunnet ha råd til pensjoner i framtida, må utgiftene ned, blir det sagt. Men både prognosene for hvor mange eldre det vil bli, og fremstillingen av det økonomiske uføret vi vil komme inn i, er omstridt. Mange mener at vi har god råd til å beholde dagens gode pensjonssystem.

Andre er veldig begeistret for pensjonsreformen, særlig pensjonsforsikringsselskapene. De forstår at folk må skaffe seg andre pensjoner når det offentlige pensjonssystemet skal svekkes.

Og i det nye pensjonssystemet skal pensjonsutbetalingene i 2050 være nesten 30 % lavere enn i dag. Klarer forsikringsselskapene å fange opp hele denne reduksjonen snakker vi om en mulig firedobling av deres omsetning. Ikke rart at aksjekursene til disse selskapene gikk rett til himmels da pensjonskommisjonen la fram innstillingen sin.

Dere har sikkert også lagt merke til at TV-reklame for private pensjonsordninger har eksplodert de siste åra.

En side ved pensjonsreformen som ikke er så kjent. For – under dekke av innsparingsbehovene innfører de samtidig endringer i pensjonssystemet som utelukkende omfordeler pensjon fra de slitne, sjuke og fattige til de friske og rike. Og den delen av reformen sparer de ikke noe på. Tvert imot viser regjeringas egne tall at denne omfordelingen isolert sett øker pensjonsutgiftene.

De lager nå et pensjonssystem som skal være slik at en som gjennom livet har tjent det doble av en annen også skal få dobbelt så mye i pensjon. Spesielt rammer dette kvinner: SSB har regnet ut at i dagens pensjonssystem har kvinner 90,3 % av menns pensjon. Det vil gå ned til 86,6 %. Sånn sett er pensjonsreformen et brudd på likestillingsloven, men vi vet jo fra før at likestilling må vike når viktige saker skal vedtas.

Den viktigste endringen er enda mer ukjent, selv om det egentlig er hovedinnholdet i det nye pensjonssystemet. Grovt sett skal det nye pensjonssystemet fungere slik:

Du tjener opp en pensjonsformue på 18,1 prosent av det du har tjent til sammen hele livet. Når du så tar ut pensjon deles denne pensjonsformuen på gjennomsnittlig gjenværende levealder for ditt årskull. Da har du din årlige pensjon.

Da forstår dere at hvis du går av tidlig har du for det første en lav pensjonsformue. Du har jo ikke hatt tid til å tjene opp formue så mange år. Og denne lave pensjonsformuen skal så deles på mange gjenværende leveår. Da får du veldig lav pensjon livet ut. Går du derimot av seint får du høy pensjon.

De kaller denne pensjonsmodellen for nøytral, og det er ikke tilfeldig. Nøytral er jo et ord som de fleste oppfatter som positivt. Men det eneste nøytrale er at det ikke spiller noen rolle for pensjonskassen om du går av tidlig eller seint, de betaler uansett ut samme pensjonsformuen. Etter min mening hadde vært mer riktig å kalle det en usolidarisk pensjon, siden de som trenger å gå av tidlig fullt og helt må betale sin egen tidligpensjon.

Hør nå hvilke dramatiske endringer dette systemet vil føre til:

I dag får du som er offentlig ansatt omtrent 70 % av sluttlønna i pensjon fra du er 67. Det gjelder også om du går av før 67, selv om du vil få en lavere pensjon de første årene. Og selv om du står i jobb til 70 eller 75, så får du samme årlige pensjon resten av livet som de andre får fra 67. Et rettferdig og godt system som gjør det økonomisk mulig for de slitne å gå av med verdighet.

Midt i mars kom rapporten fra det utvalget som har sett på ny offentlig tjenestepensjon. 80 % av LO-medlemmene vil tape.

En av de mest groteske konsekvensene av den ”nøytrale” ordningen er at over en tredel av de kvinnene som i dag kan gå av med en brukbar AFP ved 62, vil miste den retten, og må stå i jobb flere år til før de får lov til å gå av, og da med en mye lavere pensjon enn den de i dag ville få ved 62.

Hele ideen om det nøytrale pensjonssystemet bygger på at de oppi der tror at alle fritt kan velge når de slutter å jobbe. Men slik er det jo ikke!

Bortimot halvparten av befolkningen uføretrygdes før 67 år. Bare en av tre står i jobb ved 67. I mange yrker er flertallet utslitt når de når 62, f.eks servitør, lærer og reinholder.

Urettferdigheten forsterkes fordi lav lønn og slitsomme jobber ofte henger sammen, for eksempel i de tunge kvinneyrkene. En stor del av de som trenger å gå av tidlig er lavtlønte. Samtidig er høytlønte overrepresentert blant de som står lenge i jobb.

Og de som går av tidlig hører veldig ofte til de yrkesgruppene som har kortest levealder. En kokk eller en renholder har en gjennomsnittlig levealder på rundt 71 år. En prest eller en lege lever nesten 10 år lenger. De som dør tidlig rekker ikke å ta ut pensjonsformuen sin, mens de som lever lenge får tatt ut langt mer enn pensjonsformuen sin.

Det nye pensjonssystemet gir livsvarig straff til de som har lagt igjen helsa på jobben. Nyordningen er rett og slett omvendt Robin Hood-politikk: ta fra de sjuke, slitne og fattige, gi til de friske og rike.

Forskjellsbehandlingen av de som trenger å gå av tidlig og de som klarer å stå lenge i jobb begrunnes med at det skal ”lønne seg” å arbeide. Nå har det alltid lønt seg å arbeide, pensjonen har (i alle fall inntil nå!) vært en god del lavere enn lønna. Men nå har de høye herrer bestemt at det skal lønne seg enda mer. Og da må det svi for slabbedaskene som går av tidlig. Kvinner som har slitt seg ut i tunge omsorgsyrker blir i realiteten fratatt retten til å leve et anstendig liv som pensjonister.

Så kunne en jo håpe at de som har slitt seg ut kan velge å bli uføretrygdet, men også uføretrygden skal legges om og reduseres på linje med pensjonen. Det planlegger de å gjøre neste stortingsperiode, og det bør bli den neste store kampsaken for fagbevegelsen å forhindre det.

Offentlig sektor slåss nå for en AFP og en Tjenestepensjon som skal motvirke de urettferdige sidene ved pensjonsreformen. Vi krever at hovedprinsippene i dagens ordning videreføres, at alle er sikret minst 66 % av sluttlønn ved 65 år hvis en har 30 års opptjeningstid. Vinner vi fram med våre krav, vil det også gjøre det lettere å vinne fram med omkamp om AFP i privat sektor. For det trengs virkelig!

Nei, kast den nye nøytrale pensjonsmodellen på skraphaugen. Gi oss et pensjonssystem å leve med, jeg hadde nær sagt: å bli gamle med!

Internasjonal solidaritet

1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag. Det er en dag for å vise solidaritet med kjempende folk i andre land. Solidaritet har og viser vi fordi vi har felles interesser, og fordi vi kan lære av hverandre sine erfaringer, og bli inspirerte av hverandres seire. Solidaritet er ikke å synes synd på noen, men å støtte folk sine rettferdige kamper, fordi vi sammen blir sterkere.

Den norske arbeiderklassen har interesse av at ungdommene våre ikke blir sendt til Afghanistan for å dø i den amerikanske erobringskrigen i kampen for oljeinteresser. Derfor krever vi at norske styrker skal ut av Afghanistan. Vi har interesse av at palestinerne får bli frie, fordi det vil inspirere oss til selv å bli frie. Derfor krever vi en boikott av Israel. Disse to landa har Norge et spesiellt ansvar for, fordi vi gjennom norsk innblanding har ødelagt muligheten for folk der til å styre seg sjøl.

Kontakten solidaritetsorganisasjoner har hatt med motstandsbevegelsene i mange år har lært oss mye, både om seire og om nederlag. Det er fordi kampen palestinerne fører inspirerer oss, at solidaritetsarbeidere har reist ned år etter år for å jobbe sammen med dem i flyktningeleire og på sjukehus. Det er derfor Mads Gilbert sin tekstmelding tente en gnist i januar, fordi folk i Norge kjenner palestinere, og Gilbert satte ord på det mange følte. Han fortalte om det forferdelige som skjedde i Gaza, og så sa han: «Fortell videre, send videre, rop det videre. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle!»

Kamerater. Vi lever i historieboka.Vi må bruke sjansen til å gjøre noe mer. Vi må vise solidaritet med folket i Afghanistan gjennom å hente soldatene hjem. Vi må vise solidaritet med folket i Palestina gjennom å skade staten Israel økonomisk og moralsk gjennom boikott, og på den måten hjelpe til å få oppretta en palestinsk stat. Her hjemme må vi stoppe pensjonsranet. Og vi må benytte mulighetene systemkrisa skaper, til å fortelle at et annet samfunn er mulig, et samfunn som ikke skaper forskjeller mellom folk, men heller skaper solidaritet, nemlig sosialismen og kommunismen. Ha en forsatt god kampdag. Takk.

Advertisements
h1

gatekunstnarar pyntar muren i Palestina

Fredag, 7 desember 2007

Santa’s Ghetto er eit kunstprosjekt i opposisjon til jula, eller som dei seier det sjølv: «Santa’s Ghetto is probably the worlds» most low-consept art event. Every year we assemlble a loose collection of the grat unwashed to hawk their artistix wares on the high street amongst the mindless sham and drudgery of the christmas season. This year we’ve moved out of Oxford Street into a former chicken shop on Manger Square in Bethlehem opposite the Church of the Nativity (where Santa Claus was actually born).» Bileta er veldig kule, anbefaler å sjekka dei ut! Sida fungerer som ein slags jolekalender, så berre å gå inn kvar dag og sjekka om det har kome noko nytt.

sam3_camel banksy

Gatekunst på muren i Palestina er noko fleire har drive med, til dømes Banksy, som også er med i Santa’s Ghetto Betlehem 2007. Det mest kjente av Banksy-bileta frå palestina er vel ballongjenta som er ein av dei få på Vestbreidda som har moglegheit til å reisa ut.

banksy

h1

Reis til Gaza Støre!

Tysdag, 14 august 2007

Er Palestina relevant for kommunevalet i Noreg? Det synst eg.

RV har tidlegare (bystyret 03.05.06) foreslått at Oslo kommune skal ta initiativ til forbrukarboikott av Israel, og at Oslo kommune sjølv skal unngå å kjøpa israelske varer. Dette forslaget gjekk diverre ikkje gjennom.

Og når regjeringa som vanleg lar det som er praktisk og som USA likar gå foran det som er rektig, så må eg jo senda eit lesarbrev (på trykk i Klassekampen i dag):

—–
Usjøvlstendig Støre

Vitjinga til Støre i Midtausten syner at den norske regjeringa ikkje er i stand til å fylgje ein annan utanrikspolitikk enn USA. Så lenge han stør opp om isolasjonen av Hamas-regjeringa i Gaza, bidrar han berre til å halda konfliktnivået oppe, ikkje ei løysing.

Utanriksministeren har nyleg vore i Midtausten der han har møtt israelske leiarar og representantar frå regjeringa til Salim Fayyad, som vart sett inn etter at president Mahomoud Abbas avsette den lovlig valde Hamas-regjeringa og i røynda oppløyste autoriteten til det palestinske parlamentet (PLC).

Når Støre reiser til midtausten utan å møta den regjeringa som innbyggarane i dei palestinske områda valde i 2006 i eit av dei mest demokratiske vala regionen har vore vitne til, gjer han vondt verre.

Sjølv om Støre til og med sjølv innser at Hamas må takast med i forhandlingar, lar han vera å reisa inn til Gaza, av frykt for reaksjonane frå Israel og USA.

Utanriksministeren kjem til området etter at amerikanarane har proppa Israel og USA-venlege statar fulle av våpen og ammunisjon. Samtidig gjer USA og vestlege land alt dei kan for å isolera den lovleg valde sjølvstyreregjeringa i Gaza. Ikkje berre Hamas, men heile befolkninga langs den lille kyststripa må betala prisen. Vitjinga til Støre er berre nok eit bidrag til å styrke den amerikanske støtta til Israel.

Skal den norske regjeringa spela ein positiv rolle i området, må ho byrja med å leggja press på Israel. Ved å ofra regjeringa og folket i Gaza for å tekkast amerikanske og israelske interesser, syner Støre at han i røynda ikkje ynskjer fred i midtausten.

h1

Kampanje mot muslimhets

Fredag, 3 august 2007

Eg har ein artikkel i neste Palestina Solidaritet, medlemsbladet til Palestinakomiteen.

Du finn heile bladet her.

——-

Kampanje mot muslimhets

Eg representerte Palestinakomiteen på Kairokonferansen saman med Hege Ramson. Kairokonferansen er ein årleg konferanse mot sionisme og amerikansk krigføring som starta i 2002. På kairokonferansen er det både store fellesmøter og små seminar, eit av dei seminara eg var på handla om erfaringane frå arbeidet mot rasisme retta mot muslimar i Kanada.

Den kanadiske studentføderasjonen starta på landsmøtet i Ontario 2006 ei prosjektgruppe for å undersøka behova til muslimske studentar på universitet og høgskular i Ontario. Bakgrunnen var både manglande bønnerom og andre praktiske problem for muslimar, men også at muslimar hadde møtt vald og hat.

Prosjektgruppa reiste rundt på universitet og høgskular for å høyra erfaringane til muslimske studentar. Dei opplevde at etter 11. september var det blitt ei vanskelegare atmosfære for muslimske studentar. Dei fekk rapportar om rasistiske kommentarar, som at folk blir kalla talibanar eller får beskjed om å dra til sitt eige land og bomba det. Ein kvinneleg professor fekk spraya ned døra si med «Suck Bin Ladens dick raghead lover». Den arabiske og muslimske studentassosiasjonen motttok dødstruslar. Prosjektgruppa fekk også høyra om rasistisk «profilering», til dømes fortalte ein student at tryggleiksvaktene hadde fått beskjed om å rapportera navna på «muslimsk utsjåande» personar som gjekk nær ein atomreaktor på universitetsområdet til den kanadiske etteretningstenesten.

Rapporten til prosjektgruppa konkluderer med at det meste muslimane opplevde var ikkje så alvorleg i seg sjølv, men det var mengden som gjorde at miljøet blei forgifta. Men Kanada har også hatt meir alvorlege åtak på muslimar. I 2002 blei ein kanadisk statsborgar av Syrisk opphav, Maher Arar, fengsla av amerikanske styresmakter då han mellomlanda i New York og sendt til Syria der han blei haldt fanga i 10 månadar. Arrar blei oppbevart i ei kisteliknande celle og torturert, men han blei lauslatt utan å ha blitt sikta for noko, og ein rapport som kom seinare konkluderte med at han var ein uskyldig dataprogrammerer, men på grunn av fabrikkasjon av bevis og inkompetanse hos det kanadiske politiet så hadde han blitt stempla som terrorist. Det er fleire saker med kanadiske statsborgarar som er fengsla i Syria på grunn av feilinformasjon frå kanadisk etteretning.

Innleiarane frå kanada sette den auka rasismen mot muslimar i samanheng med kanadisk deltaking i krigen mot Afghanistan. Ein krigsideologi fører til hat mot innvandrarar som kan identifiserast med «fienden», altså muslimane. Palestinakomiteen deltar i antikrigsinitiativ som Fredsinitiatviet, fordi me ser ein samanheng mellom åtaka på Irak og Afghanistan og situasjonen for palestinarane. Palestinakomiteen har lang erfaring i å bekjempa muslim-hets. Sionismen baserer seg på rasisme mot palestinarar, for det er det som har gitt sionistane «retten» til å ta landet deira. Det å kalla palestinarane for muslimske terroristar har vore ein måte å legitimera overgrepa frå staten Israel. I Noreg ser me no ein generell auka rasisme mot muslimar, og eg håpar me kan bruka erfaringane frå Kanada til å bekjempa dette. Arbeid mot rasisme retta mot muslimar kjem til å bli viktig i palestinaarbeidet framover.

Islamofobia Watch – Documenting the War against Islam
Rapporten til prosjektgruppa
Heimesida til prosjektgruppa

h1

demokrati i Midtausten + motstand er rettferdig

Tysdag, 9 januar 2007

Eg har saman med Lars Akerhaug laga eit studiehefte for RV om demokrati i Midtuasten. Finn heile heftet her. Heftet handlar først og fremst om Egypt og Libanon, begge plassane har det skjedd mykje spanande dei siste åra. Viktige artiklar i heftet er:

– Demokrati i Midt-Austen? av Ingrid Baltzersen
– Med islamister for demokrati? av Lars Akerhaug
– Slutt på silkehanskene av Lars Akerhaug
– Islamistar på frammarsj (Intervju med Bjørn Olav Utvik) av Ingrid Baltzersen
– Hizballah og libanesisk politikk av Lars Akerhaug
– Hizballah og opprettelsen av en parallell stat av Kai Kverme

Ein annan ting, sidan eg har blitt leiar i AKP har eg begynt å skriva leiarteigen i avisa AKP.no. Sist skreiv eg om motstand, og konklusjonen min er: «Palestinarane har rett til å styra seg sjølv, og dei har rett til sitt eige land. Israel okkuperer landet til palestinarane. Den einaste måten å få slutt på okkupasjonen er gjennom motstand, både ikkje-valdeleg og militær. Motstand er rettferdig!» Les heile leiarteigen her.

Eg skreiv også artikkelen «nei til forskjellsbehandling» som fulgte opp saka om 21-årsgrense for ekteskap for innvandrarar, det er ikkje noko nytt der i forhold til andre ting eg har lagt ut om saka. Men resten av nummer 10 2006 er verdt å lesa, du finn heile her.

h1

sionist-spam

Måndag, 11 september 2006

Eg og mange eg kjenner har motteke ein dårleg vits om palestinarar frå ein anonym sendar. Det er jo på ein måte søppel-e-post, og etter å ha leita rundt på Telenor sine sider og fylt ut diverse skjema fann eg ut kor ein skal klaga på sånne ting: Telenor Abuse Response Team.

Telenor Abuse Response Team svarte raskt, og dei forklarte meg korleis eg får vist brevhovudet på meldinga sånn at dei får spora ho (viss du brukar Outlook 2000 finn du det her, viss du brukar Outlook Express finn du det her, viss du brukar Yahoo må du vera i meldinga du skal klaga på, nederst på sida står det «Hele brevhodet» eller «Full header»).

Etter at eg hadde sendt dei heile meldinga med brevhovud fekk eg svar at den som sendte meldinga var kunde i Canal Digital som brukar Telenor sine liner, og at personen nok kom til å bli kontakta i løpet av ein dag eller to.

Så eg håpar at eg slepp å få sionist-søppel i postkassa mi i framtida, og at dei stenger internettet til han/ho som sendte meg e-posten 🙂

h1

Arkiv: Palestina

Fredag, 1 september 2006

Dette er artiklane eg har skrive om Palestina:

Ingrid Baltzersen: Palestina etter bombinga av Afghanistan (RF 4, 2001)
Ingrid Baltzersen: Israel Shamir: Blomar frå Galilea (RF 4, 2002)
Ingrid Baltzersen: Vegkart for fred eller ny katastrofe? (DM 110503)
Ingrid Baltzersen: Palestina: Vegkart til fred eller highway to hell? (akp.no 6, 2003)
Ingrid Baltzersen (intervju): Stopp møta med Sharon, Jan Petersen! (akp.no 8, 2003)
Ingrid Baltzersen (intervju): Nekta innreise (akp.no 10, 2003)
Ingrid Baltzersen: Viss Sverige bomba Noreg 16. mai … (akp.no 10, 2003)
Ingrid Baltzersen og Arnljot Ask: Støtt palestinerne! (akp.no 3, 2004)
Ingrid Baltzersen: Sionismen i Israel i dag (RF 2, 2004)
Ingrid Baltzersen (intervju): – Ingen fred uten frihet! (akp.no 6, 2004)
Ingrid Baltzersen: Kvifor bur det to folk på same landområde? (RF 3, 2004)
Ingrid Baltzersen: Ein eller to statar i Palestina? (RF 3, 2004)
Ingrid Baltzersen (intervju): Er det håp i Palestina? (akp.no 10, 2004)
Ingrid Baltzersen: Boikott varer fra Israel! (akp.no 1, 2006)